Jeg kan ikke påberope meg en lang merittliste når det
gjelder løpeerfaring. På barneskolen slet jeg med å klare kravet på 60 meteren
helt til pappa forklarte meg forskjellen på å sprinte og løpe. Jeg kom aldri
ned på hans pers på 7,2 – men hadde flere løp på 7,7 da jeg var i tenårene. Det
holdt til å bli nr. 2 på rekruttskolen (ca 700 rekrutter) bare slått av Isak
Arne Refvik som senere ble profesjonell fotballspiller (som det het den gang).
Da jeg var i Vik i Sogn løp jeg distanser fra 60 til 400
meter og var med på stafettlaget som holdt et godt nivå den gang (70-tallet). De
løp i eliteklassen i Holmenkoll-stafetten – et løp jeg ikke fikk være med på
p.g.a. at det var umulig å være borte fra korpset ei hel helg. Men jeg løp
Breim-stafetten for laget. Jeg mener jeg tok imot stafett-pinnen fra presten og
ga den videre til lensmannen – det var litt kuriøst at vi løp på samme lag.
Etter ulykken i 78, tålte ikke kneet mitt de korte løpene,
men da løpebølgen kom sent på 70-tallet og varte godt inn på 80-tallet, begynte
jeg å løpe litt lengre distanser, men kun som mosjonist.
Etter hvert ble det relativt sporadisk, men to og et halvt år
etter at vi kom fra Moldova fant jeg ut at jeg var nødt til å forsøke å gjøre
noe for å bli i bedre form. Dermed kom joggeskoene fram igjen og den første
joggeturen rundt St. Hanshaugen var et faktum den 21. april 2010.
Det har blitt noen mosjonsløp og halv maratoner, men kneskaden jeg fikk i terrorangrepet i Istanbul 12. jan 2016 satte meg kraftig tilbake. Jeg startet med litt småløping høsten 2016. Så når knærne ikke streiker eller føreforholdene blir farlige, forsøker jeg å få minst et par turer i uka.
Det har blitt noen mosjonsløp og halv maratoner, men kneskaden jeg fikk i terrorangrepet i Istanbul 12. jan 2016 satte meg kraftig tilbake. Jeg startet med litt småløping høsten 2016. Så når knærne ikke streiker eller føreforholdene blir farlige, forsøker jeg å få minst et par turer i uka.
Jeg har stor glede av å bruke Runkeeper til å registrere løpeturene. Det går mest i turer mellom 5 og 10 km, men det kan også bli lenger.
Like mye som løpeturene, setter jeg pris på spaserturene
sammen med Magna. Det er forfriskende både for kropp og sjel. Enten det skjer
på Brødsjø eller der vi til enhver tid bor eller er på reise. Disse turene kan fort bli på over 10 km.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar